tc-crew.darkbb.com
Would you like to react to this message? Create an account in a few clicks or log in to continue.

fizika...................

Shko poshtė

fizika................... Empty fizika...................

Mesazh  kimi'hack Wed Nov 26, 2008 2:18 pm

Giovedģ | Agosto 10, 2006
FIZIKA TE PERGJITHSHMET E SAJ
FIZIKE LLOJET E LEVIZJEVE DHE SHPEJTESIA E NXITIMI. Ne kemi levizje te njetrajtshme, dhe te ndryshuar( te ngadalesuar e te shpejtuar).V=l/t a= v-v0 / t – t0 l= Vot+ at²/ 2 RENIA E LIRE, NXITIMI I RENIES SE LIREh=gt²/2 + v0t v=gt t=Vo/g nxitimi i renies se lire eshte g.Ligjet e Njutonit dhe inerciaLigji i pare eshte ai i inercise:Cdo trup ruan gjendjen e tij te njetrajtshme ose te prehjes per aq kohe sa mbi te nuk veprojne trupa te tjere. Inerci me te madhe kane trupat me te rende.Ligji i dyte:Nxitimi eshte aq i madh sa me e madhe eshte forca qe vepron mbi te dge sa me e vogel masa e tij.a= F/mLigji i trete:Veprimi dhe bashkeveprimi ekzistojne gjithmone se bashku. Ato jane te barabarte me vlere por me kahe te kunderta.PESHA E TRUPAVEG=mg G=N=PNATYRA ATOMIKE E LENDESMolekula ndahet ne atome, dhe atomi ne eletrone-(qe vertiten rreth berthames), protone+ dhe neurone(berthama). Ngarkesa e tyre shenohet me q=. q=0 kur atomi eshte I pangacmuar ose elktroasnjeanese. Berthama nuk ndahet por vetem e dhe me largimin ose “kapjen” e eletroneve formohen jonet(+ose-). Lendet si tretesirat dhe metalet, te cilat kane thermija te lira te ngarkuara(e,jone+,jone-) jane percjellese te elektricitetit. Shufra e ebanitit ngarkohet – kur ferkohet me copen e leshte. Shufra e qelqit ngarkohet+ kur ferkohet me cope te mendafshe.Metalet elektrizohen me ndikim.Rryma elektrike ne percjellesit metalik quhet levizja e drejtuar e eletroneve te lira. Ne tretesirat elektrolite, ne prani te fushes elektrike kalon rryme elektrike, e cila eshte levizja e drejtuar e joneve+ dhe joneve-. Katoda(-)—jonet + Anoda(+)—jonet-.tretesire elektrolite quajme tretesirat ujore te kripave,bazave dhe scideve. Elektronet levizin ne anen e kundert te rrymes elektrike. Rryma elektrike ne gaze eshte levizja e drejtuar e thermijave te ngarkuara te lira(e,jone+ dhe jone-). Rrufeja eshte perplasia e dy reve me shenja te njejta. Procesi I shkeputjes se elektroneve nga filamenti I nxehte, quhet emission termoelktronik. Nese nuk nxehet filamenti nuk ka emission termoelekronik. Fusha elektrike me magnetike vepron mbi elektronet. DENDESIA MASA ELASTICITETIEnergjia e levizjes dhe e bashkeveprimit e nje trupi quhet energjia termike e tij. Perqendrimi(n) = nr. kokrrav(N)/ vellimin(V). Masa e njesise se vellimit te nje lende e quajme dendesi te asaj lende. Sa me I madh n aq me I madh dendesia. Forca shtypese(F)=Forcen e rendeses(G). shtypja= F/S=P. 1Pa=1N/m2. shtypja ne gaze rritet ne menyre perpjestimore kur rritet perqendrimi dhe temp e tij. Shtypja atmosferike =760mm=100 000Pa. Matet me barometer me zhive. Shtypja e ushtruar ne leng tejcohet kudo brenda tij sipas te gjithave drejtimeve me te njejten madhesi=shtypje hidrostatike. Eshte njelloj edhe per gazet. P=d*h*g. h=thellesi g=10N/kg. Fa= V*d*g. Te gjitha objektet qe na rrethojne quhen trupa. Ato perbehen nga lenda. Jane te lenget, gazte dhe ngurte. Te gjitha lendet perbehen nga therrmija te vogla. Pra kane ndertim thermijor. Therrmija me e vogel e lendes qe ruan vetite e saj quhet molekule. V=a*a*c. trupat kane veti te rendojne, dhe aq me shume te rendojne aq me e madhe eshte masa e tij. Per te shprehur vetine e rendeses perdorim masen. Masa eshte e barabarte me masen e tjeseve te lendes. – kg. Lengjet nuk e ruajne formen por vetem vellimin. Merr forme e enes. Gazet nuk kane as forme as vellim. Marrin formen e enes. Trupat e ngurte kane forme dhe vellim te caktuar. Ato jane elastike, plastike dhe te thyeshem. TRUPAT E NGURTE, TE LENGET, TE GAZTE Gjendja e lendes Trup I ngurte Trup i lenget Gaz
Largesia molekulave E vogel. Vendosje e rregullt me e madhe dhe vendosje deridiku e rregullt Shume e madhe. Vendosje e crregullt
Levizja molekulave E kufizuar, e crregullt,jo shume e vrullshme Deridiku e kufizuar, e crregullt, dhe e vrullshme E lire e crregullt dhe shume e vrullshme
Karakteristik Ruan formen dhe vellimin Ruan formen por jo vellimin. Nuk ruan as formen as vellimin
TEMPERATURA, NXEHTESIA, BYMIMIBymimi eshte dukuria e zmadhimit te permasave te trupat, me rritjen e temperatures. Tkurrja eshte e zvoglimit. Lengjet kur ngrohen bymehen, dhe kur ftohen tkurren. Ato varen nga a- rritje e temp b- lloji I lengut c- vellimi I lengut. Edhe gazet bymehen dhe tkurren. Ato bymehen me shpejte se lengjet. Pra trupat dhe tkurren dhe bymehen. Uji kur shnderrohet nga gjendja e lenget ne te gazte quhet avullim. Kur eshte I vrullshem quhet vlim. Dhe kur bie ne kontakt me nje send te ftohte, formohen bula te vogla lengu qe quhet kondensim.cdo trup qe ve ne levizje nje trup tjeter kryen pune dhe kur kryen pune themi se kane energji.NJOHURI MBI DRITEN, RREZATIMI, PASQYRIMI I SAJShembellimet dhe hijet formohen sepse drita perhapet ne vije te drejte. Kendi I pasqyrimit eshte I barabarte me kendin e renies se drites ne pasqyre.ELEKTROSTATIKAGjate bashkeveprimit te magneteve polet e njejte shtyhen kurse polet e kundert terhiqen. Perreth percjellesit me rryme kemi fushe magnetike. Bobina eshte nje tel ne forme spirale, e rrutulluar mbi nje trup cilindrik. Ashtu si magneti, bobina me rryme ka polin nord N dhe polin sud S. N= -- S= + Vendosja e shufres prej hekuri brenda bobines me rrryme e forcon fushen magnetike dhe kjo qe formuam eshte nje electromagnet. Ai perdoren ne zilen elektrike, telegrafe etj..Forca terheqese e elektromagnetit zmadhohet kur rritet numri i spirave dhe rryma mbi te.Per te percaktuar kahun e zhvendosjes se percjellesit me rryme, perdorim regullen e dores se majte. Per kete qellim pellemba e dores se majte vendoset perballe polit nord te magnetit ose te bobines. Kater gishterinjte shtrihen sipas kahut te rrymes qe kalon ne percjelles. Gishti i madh i hapur anash tregon kahun e forces magnetike.Me ndihmen e fushes magnetike qe ndryshon, perftojme rryme elektrike. Kjo dukuri quhet dukuria e induksionit elektromagnetik. Galvonometri eshte nje aparat qe regjistron rryma shume shume te dobeta.Elektromotori. Ne spirat e bllokut kalon rryme gjate kohes qe ato i rrotullojme ndermjet poleve te magnetit.RRYMA ELEKTRIKE, LIGJI I OMIT PER NJE PJESE TE QARKUTR=rezistence elektrike, I=intensiteti matet me A. I=XA/Np*Ns matet me ampermates. Tensioni me I madh ne ato pjese te qarkut ku e njejta rryme cliron me shume nxehtesi ose kryen me shume pune. Tensioni=U si I. Matet me voltmeter. R=U/I PRA I om(Ω)= I volt/ I amper -- 1Ω=V/A. I=U/R U=IR. Rezistenca elektrike varet nga gjatesia, diametric dhe lloji I percjellesit. Sa me I gjate as me I forte, kurse me trashesine e kunderta. Per kete sherben reostati. Ne lidhje seri I= I1=I2. R=U1+U2/I=R1+R2 R=R1+R2 U=U1+U2. Ne lidhje parallel I=I1+I2 U1=U2 U/R=U1/R1+U2/U1. ENERGJIA ELEKTRIKE—energji termike, dritore, levizjes. E=UIt 1J=1V*1A*1s. P=E/t P=UI 1W=1A*1V. energjia e rrymes elektrike—Q—A.QARQET ELEKTRIKE, LIDHJA NE SERI DHE NE PARALELQark elektrik I thjeshte perbehet nga 1pile,1llambe,1celes dhe fijet lidhese. Rryma elektrike ka veprim dritor dhe termik dhe magnetik. Lidhur varg seri dhe me degezim paralel. Paralel eshte me mire sepse llambat ndricojne plotesisht. TRASMETIMI I NXEHTESISEEnergjia elektrike + e bashkeveprimit = energji termikeEnergjia elektrike ndryshohet me pune, shkembim nxehtesie.Kemi percjelles te mire(trupat e ngurte), te keqinj(lengje, gaze). Percjellshmeri termike do te thote menyren e shkembimit te nxehtesise ndermjet bashkeveprimit molecular, pa zhvedosje te lendes. Konveksioni dhe rrezatimi jane menyra te shkembimit te nxehtesise.Trupat e erret thithin me shume rrezet termike. C →nxehtesi specifike e lendes. Q=cm(t2-t1). Tp= m2t2+m1t1/ m1+m2 R=Qd/Qh. Q=m*q q=nxehtesia specifike e djegies. Q=m*גּ גּ=nxehtesia specifike e shkrirjes. Q=m*l l=nxehtesia specifike e avullimit. ENERGJIA PUNA FUQIAKemi energji Ep dhe Ek. Ep+Ek=Em Kur zvogelohet Ep ose Ek, Em nuk ndryshon sepse rritet tjetra. Ep=mgh Ek=mv² / 2. ligji i momentit te forces: F1*d1=F2*d2Ne rrotullen e fiksuar G=F, kurse ne rrotullen e lire F= ½G . Ne rrafshin e pjerret F/G=h/l dhe Ad= G*h dhe Ah=F*l. Ah=Ad eshte vetem ne rrotull dhe ne rrafshin e pjerret. Ne makineri te tjera Ah=Ad+QLIGJI I RUAJTJES DHE I SHNDERRIMIT TE ENERGJISE.Cdo mekanizem apo kombinim makanizmash, qe sherbejne per te realizuar nje shnderrim energjie quhen makina. Makinat ndahen ne dy grupe: motore dhe gjeneratore.Per motoret: energjia fillestare →energji mekanikePer gjeneratoret: energjia fillestare → energji elektrike.Eh=Ed+Q R=Ed/Eh Motoret me djegie te brendshme kane 4 kohe(thithja, ngjeshja, koha e punes, dalja). R=Ad/mq.Motoret reaktive jane 2 lloje:turboreaktive qe per te djegur lende e djegshme perdorin oksigjenin e atmosferes dhe reaktive qe kane vete oksigjen. Ne gjeneratoret R=Uit/mq.
Posted by SILVI at 19:08:48 | Permanent Link | Comments (1) |
FIZIKA 7
FIZIKE 7
Molekula eshte grimca me e vogel e lendes qe ruan vetite e saj. Ato levizin ne menyre te panderprere dhe te crregullt. Molekula ndahet ne atome dhe atomi ne eletrone, protone, dhe neurone. Lendet jane te thjeshta dhe te perbera. Molekula ne saje te bashkeveprimit zoteron energji. Energjia e levizjes dhe e bashkeveprimit e nje trupi quhet energjia termike e tij. Perqendrimi(n) = nr. kokrrav(N)/ vellimin(V). Gjendja e lendes Trup I ngurte Trup i lenget Gaz
Largesia molekulave E vogel. Vendosje e rregullt me e madhe dhe vendosje deridiku e rregullt Shume e madhe. Vendosje e crregullt
Levizja molekulave E kufizuar, e crregullt,jo shume e vrullshme Deridiku e kufizuar, e crregullt, dhe e vrullshme E lire e crregullt dhe shume e vrullshme
Karakteristik Ruan formen dhe vellimin Ruan formen por jo vellimin. Nuk ruan as formen as vellimin
Masa e njesise se vellimit te nje lende e quajme dendesi te asaj lende. Sa me I madh n aq me I madh dendesia. Ndermjet molekulave te sip. se lire te lengjeve ushtrohen forca terheqese te medha dhe quhen forca te tensionit sip. Forca shtypese(F)=Forcen e rendeses(G). shtypja= F/S=P. 1Pa=1N/m2. shtypja ne gaze rritet ne menyre perpjestimore kur rritet perqendrimi dhe temp e tij. Shtypja atmosferike =760mm=100 000Pa. Matet me barometer me zhive. Shtypja e ushtruar ne leng tejcohet kudo brenda tij sipas te gjithave drejtimeve me te njejten madhesi=shtypje hidrostatike. Eshte njelloj edhe per gazet. P=d*h*g. h=thellesi g=10N/kg. Fa= V*d*g. PunaA=forceF*zhvendosje l . 1N*m=1J. P=A/t=F*l/t. 1W=1J/s. Energjia e lendes djegese—Q(nxehtesi)—A OSE Energjia e rrymes elektrike—A. Tingujt akustike qe degjon veshi jane nga 20hz(infratinguj) deri 20.000hz(ulratingunguj).
Gjate bashkeveprimit te magneteve polet e njejte shtyhen kurse polet e kundert terhiqen. Perreth percjellesit me rryme kemi fushe magnetike.

Bobina eshte nje tel ne forme spirale, e rrutulluar mbi nje trup cilindrik. Ashtu si magneti, bobina me rryme ka polin nord N dhe polin sud S. N= -- S= + Vendosja e shufres prej hekuri brenda bobines me rrryme e forcon fushen magnetike dhe kjo qe formuam eshte nje electromagnet. Ai perdoren ne zilen elektrike, telegrafe etj..Forca terheqese e elektromagnetit zmadhohet kur rritet numri i spirave dhe rryma mbi te.Per te percaktuar kahun e zhvendosjes se percjellesit me rryme, perdorim regullen e dores se majte. Per kete qellim pellemba e dores se majte vendoset perballe polit nord te magnetit ose te bobines. Kater gishterinjte shtrihen sipas kahut te rrymes qe kalon ne percjelles. Gishti i madh i hapur anash tregon kahun e forces magnetike.Me ndihmen e fushes magnetike qe ndryshon, perftojme rryme elektrike. Kjo dukuri quhet dukuria e induksionit elektromagnetik. Galvonometri eshte nje aparat qe regjistron rryma shume shume te dobeta.Elektromotori. Ne spirat e bllokut kalon rryme gjate kohes qe ato i rrotullojme ndermjet poleve te magnetit. R=rezistence elektrike, I=intensiteti matet me A. I=XA/Np*Ns matet me ampermates. Tensioni me I madh ne ato pjese te qarkut ku e njejta rryme cliron me shume nxehtesi ose kryen me shume pune. Tensioni= U si I. Matet me voltmeter. R=U/I PRA I om(Ω)= I volt/ I amper -- 1Ω=V/A. I=U/R U=IR. Rezistenca elektrike varet nga gjatesia, diametric dhe lloji I percjellesit. Sa me I gjate as me I forte, kurse me trashesine e kunderta. Per kete sherben reostati. Ne lidhje seri I= I1=I2. R=U1+U2/I=R1+R2 R=R1+R2 U=U1+U2. Ne lidhje parallel I=I1+I2 U1=U2 U/R=U1/R1+U2/U1. ENERGJIA ELEKTRIKE—energji termike, dritore, levizjes. E=UIt 1J=1V*1A*1s. P=E/t P=UI 1W=1A*1V. energjia e rrymes elektrike—Q—A. Shembellimet dhe hijet formohen sepse drita perhapet ne vije te drejte. Kendi I pasqyrimit eshte I barabarte me kendin e renies se drites ne pasqyre.
Posted by SILVI at 19:07:26 | Permanent Link | Comments (0) |
FIZIKA 6
FIZIKA 6
Te gjitha objektet qe na rrethojne quhen trupa. Ato perbehen nga lenda. Jane te lenget, gazte dhe ngurte. Te gjitha lendet perbehen nga therrmija te vogla. Pra kane ndertim thermijor. Therrmija me e vogel e lendes qe ruan vetite e saj quhet molekule. V=a*a*c. trupat kane veti te rendojne, dhe aq me shume te rendojne aq me e madhe eshte masa e tij. Per te shprehur vetine e rendeses perdorim masen. Masa eshte e barabarte me masen e tjeseve te lendes. – kg. Lengjet nuk e ruajne formen por vetem vellimin. Merr forme e enes. Gazet nuk kane as forme as vellim. Marrin formen e enes. Trupat e ngurte kane forme dhe vellim te caktuar. Ato jane elastike, plastike dhe te thyeshem. Bymimi eshte dukuria e zmadhimit te permasave te trupat, me rritjen e temperatures. Tkurrja eshte e zvoglimit. Lengjet kur ngrohen bymehen, dhe kur ftohen tkurren. Ato varen nga a- rritje e temp b- lloji I lengut c- vellimi I lengut. Edhe gazet bymehen dhe tkurren. Ato bymehen me shpejte se lengjet. Pra trupat dhe tkurren dhe bymehen. Uji kur shnderrohet nga gjendja e lenget ne te gazte quhet avullim. Kur eshte I vrullshem quhet vlim. Dhe kur bie ne kontakt me nje send te ftohte, formohen bula te vogla lengu qe quhet kondensim.cdo trup qe ve ne levizje nje trup tjeter kryen pune dhe kur kryen pune themi se kane energji. Magneti ka dy pole N-veri dhe S-jug. Kur shtyjne njeri tjerin ose terheqin(n+s dhe n-n) vepron force magnetike, e cila eshte e ndersjellte.Qark elektrik I thjeshte perbehet nga 1pile,1llambe,1celes dhe fijet lidhese. Rryma elektrike ka veprim dritor dhe termik dhe magnetik. Lidhur varg seri dhe me degezim paralel. Paralel eshte me mire sepse llambat ndricojne plotesisht. Masa-m ose M. rruga- l. koha –t. shpejtesia-v puna-A. Nxehtesia-Q. Veprimi dhe kunderveprimi eksistojne se bashku dhe jane te barabarta ndermjet tyre. Maten me N(njuton) dhe me dinamometer. Trupat shformohen kur mbi ta veprojne forca. Edhe tretja eshte shformim dhe quhet force bashkeveprimi molekular. 1N=100GR. Rrotulla e fiksuar F=G. Rrotull e lire F=G/2. A=F*l. Forca e ferkimit eshte ajo qe perngon levizjen e trupit. Ajo cliron nxehtesi. Pra lidhen ngushte. A—Q. Q—A. Ne kemi_energji dritore, termike, berthamore, e rrymes elektrike dhe ushqimore
kimi'hack
kimi'hack

Numri i postimeve : 27
Join date : 26/11/2008

Mbrapsht nė krye Shko poshtė

fizika................... Empty Re: fizika...................

Mesazh  airolg26 Sun Oct 24, 2010 10:16 am

hmm te lutem a mund te me ndihmosh me disa info me te zgjeruara rreth rrezatimit termik?? kam nje pune me projekt dhe me nevojitet patj.flm

airolg26
Vizitor


Mbrapsht nė krye Shko poshtė

Mbrapsht nė krye

- Similar topics

 
Drejtat e ktij Forumit:
Ju nuk mund ti pėrgjigjeni temave tė kėtij forumi